Çou bre Daje kqyre lirine
Çou se shpallem pavarsine
E tan jeten per te luftove
zemra m'plas qe smun e gzove.
Çou o bir po thrret Gjakova
Se ket dite ka prit Kosova
E pa ty e trima t'jere
na ka met sofra e mjere.
Bijt a shkins shum u munduen
me tnal driten e me t'pre guhen
Qysh n'Nentor ne 68-ten
hale ne sy, t'paten tan jeten
Shpesh katilat ushtrun dhune
po kurr sta vun mendjen ne gjume
Dhe kur, fizikisht t'brengosen
zemren kurr, smun ta burgosen.
Shpirti jot n'parajse tash prehet
Ne festojme pavarsine
fort mungesa jote ndjehet
Nmesin tone tuj gzu lirine...
Nji buzqeshje po'e coj drejt qiellit
mir e di qe na shikon
coma vec ni rreze t'diellit
du me dit se dhe ti gzon
Kjo Poezi i kushtohet Zenel Sadikut, trim, atdhetar dhe shume mendje urte. Rahmet paste shpiti i tij ne Parajse.
E Hyseni Shkurt 2008
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment